Thomas Gramstad
2013-06-28 14:48:56 UTC
SAMISK DIGITAL KULTURPOLITIKK OG IT-POLITIKK:
UTFORDRINGER OG FORSLAG; SAMISK 2.0
Av Thomas Gramstad, ***@gramstad.no
Bok og bibliotek nr. 3 2013, s. 40-46
http://tinyurl.com/samisk-2-0
Samisk IT-politikk er et interessant omr=E5de: Her finnes det p=E5 den
ene side ting som fungerer veldig bra - s=E5 bra at vi til og med
har et senter for samisk spr=E5kteknologi som er verdensledende
innenfor spr=E5kteknologi: Giellatekno og samarbeidspartneren
Divvun. Og p=E5 den annen side finnes det ting som fungerer s=E5
d=E5rlig at det virker sv=E6rt vanskelig =E5 f=E5 sparket opp i st=E5ende
stilling selv om det har v=E6rt brukt en god del penger: Wikipedia
p=E5 samisk.
Hva er dagens situasjon, hva fungerer og hva fungerer ikke - og
hvorfor? Og hvilke m=E5l kan formuleres for fremtiden?
SENTER FOR SPR=C5KTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN
Trond Trosterud ved Giellatekno[1], Senter for samisk
spr=E5kteknologi, Samisk institutt, Universitetet i Troms=F8
forteller: "Alt vi gjer er open kjeldekode, m.a. ordb=F8ker. Noko av
det mest avanserte som finst av l=E6ringsressursar, finst nettopp
for samisk, det har vi laga, Oahpa.no[2], og det er opent."
Sjur N=F8rsteb=F8 Moshagen ved Divvun[3] sier: "Eg veit det ikkje er
enkelt =E5 sj=E5 skilnad p=E5 Divvun (som gruppe) og Giellatekno fr=E5
utsida, vi gjer mykje det same, og arbeider i lag ved UiT. Men vi
har litt ulike oppg=E5ver og andsvarsomr=E5de. Retteprogramma
(Divvun-programma) krev konstant vedlikehald og jamlege
oppdateringar."
"Vi er i ferd med =E5 f=E5 samisk stavekontroll inn i LibreOffice",
sier Trosterud. "Vi lagar ogs=E5 eit oppsett for at du kan kome med
spr=E5ket ditt (kva det no er) til oss, og vi kan plugge inn som ein
stavekontroll i LibreOffice".
N=E5r en snakker om "samisk" mener en i praksis som oftest
nordsamisk. Men hva med s=F8rsamisk og lulesamisk som skriftspr=E5k?
"Dei er allereie etablert som skriftspr=E5k", forteller Trosterud.
"For s=F8rsamisk har vi laga noko i lag med Aagege p=E5 R=F8ros, for
lulesamisk har vi ikkje vore i stand til =E5 finne folk som vil
arbeide med dette. Det er interesse for resultatet, men ikkje for
=E5 prioritere =E5 lage det."
WIKIPEDIA P=C5 SAMISK
Jeg sp=F8r meg rundt for =E5 finne ut hva som er problemet med
Wikipedia p=E5 samisk.
Trosterud mener at skriving p=E5 samisk i Wikipedia oppleves som
jobb - skriving p=E5 samisk er veldig profesjonalisert - mens
Facebook derimot oppleves som en fritidsaktivitet og dermed har
mye lavere terskel. Dermed var det lett =E5 f=E5 folk til =E5 bidra til
=E5 lage et fungerende nordsamisk grensesnitt for Facebook, mens det
er tungt =E5 f=E5 bidrag til Wikipedia.
Wikipedia-veteranen John Erling Blad utdyper:
"Jeg tror nok det kan v=E6re riktig at skriving p=E5 samisk generelt
oppfattes som profesjonalisert og jobb-preget. Nordsamisk er det
st=F8rste samiske spr=E5ket, de andre er mindre og noen er utd=F8dd.
Rettskrivingen til spr=E5ket ble endret for noen =E5r siden, og det
har gjort at det n=E5 finnes mange som er n=E6r analfabeter i og med
at de ikke kan skrive med den nye rettskrivingen. Det gj=F8r ikke
saken enklere at det finnes noe som lett spydig omtales som
"spr=E5kpolitiet" som setter s=E5 h=F8ye krav til hva som er "akseptert"
at samene selv unng=E5r =E5 skrive p=E5 eget morsm=E5l. Dette kan bety at
samer b=F8r ta tilbake skriftspr=E5ket fra de profesjonaliserte
organisasjonene, men det tror jeg er noe som m=E5 starte hos samene
og ikke p=E5 Wikipedia. Jeg var p=E5 et foredrag her i Berlin hvor
noen snakket om det samme ifm urfolk i Australia. Det kan virke
som om kunnskapsformidling i en muntlig tradisjon forbindes med
urfolkets egen historie, men at skrives historien ned s=E5 er den
ikke lengre deres egen. Det kan muligens forsterke motviljen mot =E5
skrive."
"Ingen samar har til no vore aktive p=E5 nordsamisk Wikipedia", sier
Trosterud. "Den mest aktive (G=E1laniitoluodda) er ein 10 =E5r gammal
finsk skoleelev som bur i Kautokeino." Blad sier: "Brukeren er
ung, men har sv=E6rt god innsikt i hva som fungerer."
Jeg sp=F8r: Hva med =E5 betale kunnskapsrike og skrivef=F8re samer for
artikler til Wikipedia?
"Det har vi pr=F8vd, og det var ingen suksess", svarer Trosterud.
"Dei ville ha omsetjingstariff, og n=E5r den halve millionen vi
hadde f=E5tt fr=E5 Sametinget var slutt, forsvann dei."
Blad initierte et prosjekt i 2009: "Revitalisering av Wikipedia p=E5
nordsamisk"[4]. Han forteller:
"Prosjektet jeg dro igang var tenkt anlagt slik at Wikipedia p=E5
nordsamisk skulle ha enkle konkurranser for =E5 =F8ke interessen og
aktiviteten. Planen var =E5 ha noen enkle verkt=F8y som skulle gj=F8re
det mulig for relativt f=E5 faste skribenter =E5 holde oppsyn med et
stort antall konkurranser, og slik at de kunne sikre at dette var
reelle konkurranser slik at vi unngikk problemer mhp skatt og
lignende."
"I praksis st=F8tte vi p=E5 noen problemer, hvor noen var av
organisatorisk art og noen mer uventede. Etter at s=F8knaden var
sendt og innvilget s=E5 viste det seg at vi fikk problemer med =E5 bli
enige om hvordan drive prosjektet fremover. Dette berodde for en
stor del p=E5 hvordan Wikimedia Norge var organisert og hvordan
fremdrift skulle skje. Etter en del diskusjon fant vi imidlertid
at sjansen for =E5 lykkes var liten. Dette ble Sametinget informert
om, f=F8r sittende styre ble avl=F8st."
"Det nye styret valgte =E5 g=E5 videre med prosjektet etter at de
reformulerte det. Graver en litt i tallene og korrespondansen s=E5
viser det seg at det reformulerte prosjektet har medf=F8rt under
hundre reelle artikler til en kostnad av NOK 175 000. Resten er
botproduserte artikler utenfor det som var definert som
prosjektets m=E5l. De resterende 175 000 av de totalt 350 000 som
ble tildelt er krevd tilbakebetalt av Sametinget."
"Under prosjektet ble det ogs=E5 observert en betydelig uvilje mot
alt som hadde med nordsamisk. Motviljen var s=E5 stor at den tidvis
var et problem, og muligens var ogs=E5 noen mer organisatoriske
problemer i realiteten motvilje mot samisk spr=E5k og kultur."
"Vi m=E5 se p=E5 crowdsourcing som fenomen og hvordan prosjekter slik
som Wikipedia, Store Norske og NRK Ur=F8rt kan finansieres som de
kulturb=E6rerne de er. =C5pen kulturproduksjon koster, selv n=E5r de
involverte har de mest altruistiske motiver. I min fremtidsutopi
ser jeg for meg at skapende mennesker kan velge =E5 bidra med fritt
lisensiert innhold mot en form for statsstipend."
FINNES DET EN "DUGNADSKONSTANT"?
Blad argumenterer for at det finnes en "dugnadskonstant" - dvs. et
tall som angir hvor mange faste frivillige bidragsytere man f=E5r
til prosjekter som Wikipedia som en bestemt andel (br=F8k) av
Internett-befolkningen for det aktuelle spr=E5ket. Dugnadskonstanten
kan variere noe for ulike spr=E5k, men ser ut til =E5 ligge innenfor
samme st=F8rrelsesorden p=E5 tvers av ulike spr=E5k og kulturer.
Blad fortsetter:
"Tilbake til hvorfor vi konkluderte med at prosjektet var for
risikabelt. Hvis en beregner sannsynligheten for at noen
involverer seg i et prosjekt av Wikipedias type, s=E5 vil en finne
at aktive spr=E5k f=E5r en tiln=E6rmet lik utvikling. Over tid
stabiliserer de seg innenfor et noks=E5 veldefinert intervall p=E5 0.2
til 0.5 promille av Internettbefolkningen.[5] Hvis disse tallene
regnes om s=E5 er antallet skribenter p=E5 samisk med f=E6rre eller lik
5 bidrag i st=F8rrelsesorden 1.36 til 3.4. Antall st=F8rre skribenter
er vesentlig f=E6rre. Det er klart at dette vil skape problemer n=E5r
prosjekter er slik formulert at nettsamfunnet m=E5 v=E6re fungerende."
"Jeg mener at skal slike community-prosjekter fungere ovenfor sm=E5
grupper, for eksempel kulturelt betingede grupper, eller spr=E5klig,
eller etnisk, s=E5 m=E5 en kjernegruppe betales for =E5 opprettholde
aktiviteten p=E5 et akseptabelt niv=E5. Det er kort og greit snakk om
=E5 kj=F8pe aktivitet inntil brukerne selv makter =E5 opprettholde
aktiviteten. Erfaring fra andre prosjekter kan indikere at
kulturelle attraktorer har en betydning. Slike ser ut til =E5 v=E6re
sentrert rundt byer i det reelle liv, mens attraktorer p=E5 nettet
kan v=E6re personer og fenomener. Istedenfor at det har oppst=E5tt
diskusjon rundt samisk spr=E5k p=E5 Wikipedia s=E5 har denne diskusjonen
oppst=E5tt p=E5 Facebook. Kanskje var det der de viktige attraktorene
var."
Blad mener alts=E5 at den eneste synlige l=F8sningen for =E5 gjennomf=F8re
viktige dugnadsprosjekter er =E5 lage en form for statlig
finansiering av dem.
Konklusjonen ser ut til =E5 bli f=F8lgende: Det trenges en fast,
betalt redaksjon for Wikipedia p=E5 nordsamisk for =E5 opprettholde
aktivitet over tid - uten en slik i bunnen blir alt annet bare sm=E5
blaff som d=F8r ut. Dette skyldes nok f=F8rst og fremst at antallet
skribenter er et stykke under "kritisk masse", slik det fremg=E5r av
beregningene ift. "dugnadskonstanten". Men det skyldes ogs=E5
endringene i normeringen av det nordsamiske skriftspr=E5ket som har
skapt mye motstand, i tillegg til den allerede p=E5 forh=E5nd
eksisterende "fremmedgj=F8ringen" en del samer har ift. samisk som
skriftspr=E5k. =D8nske om jevn frivillig aktivitet m=E5 komme fra
brukerne selv, men det er veldig vanskelig i dagens spr=E5kpolitiske
situasjon, og derfor er en fast, betalt redaksjon helt n=F8dvendig
idag.
REFERANSER OG KILDER:
[1] Senter for samisk spr=E5kteknologi:
http://giellatekno.uit.no/background/rvik-sem.pdf
http://giellatekno.uit.no/background/index.html
http://giellatekno.uit.no/background/Oahpa_graffleposter4.pdf
http://giellatekno.uit.no
http://dicts.uit.no
https://victorio.uit.no/langtech/trunk/
http://giellatekno.uit.no/ped/index.html
[2] Oahpa: Interaktiv spr=E5kl=E6ring
http://oahpa.no/
[3] Samiske stavekontroller:
http://divvun.no/
[4] Revitalisering av Wikipedia p=E5 nordsamisk
http://no.wikimedia.org/wiki/Revitalisering_av_Wikipedia_p%C3%A5_nordsamisk
[5]=20
http://nettdugnad.origo.no/-/bulletin/show/573838_utviklingstrekk-i-skriben=
tmassen-paa-wikipedia
Se ogs=E5:
A restricted freedom of choice: Linguistic diversity in the
digital landscape
http://septentrio.uit.no/index.php/nordlyd/article/view/2474
Skuvlalinux -- om Skolelinux p=E5 samisk:
http://home.online.no/~sveilund/sami/skolinux.htm
Nordsamisk oppsett av Skolelinux:
http://developer.skolelinux.no/info/samisk/
P=E5l Hivand blog: =C5 ta livet av et spr=E5k
http://www.hivand.no/2008/10/28/a-ta-livet-av-et-sprak/
S=E5 langt samisk digital kulturpolitikk og IT-politikk idag. Men
hva med morgendagens samiske kultur- og IT-politikk?
Kan vi f=E5 til SAMISK 2.0 ?
--
SAMISK 2.0
PROGRAMFORSLAG FOR EN SAMISK DIGITAL KULTURPOLITIKK OG IT-POLITIKK
"Kunnskapen er en gave til alle.
Jo mer man deler, desto mer blir det =E5 dele." -- Ailo Gaup
Overordnet m=E5l:
=C5 styrke de tre samiske spr=E5kene i Norge: nordsamisk, s=F8rsamisk
og lulesamisk, som alle er truet og derfor trenger =E5 st=F8ttes,
ved =E5 bygge ut og vedlikeholde en infrastruktur for samisk
spr=E5kteknologi og nettverk for l=E6ring og deling av samisk
kultur og kunnskap -- en infrastruktur som vil best=E5 av =E5pen
teknologi, fri programvare og kunnskap og kultur som er mest
mulig fribrukslisensiert eller i det fri.
OVERBLIKK:
1. Produsere, vedlikeholde og videreutvikle samiske l=E6remidler,
inkludert Wikipedia p=E5 samisk.
2. St=F8tte utvikling og vedlikehold av samisk-spr=E5klig fri
programvare, inkludert korrekturprogramvare, pedagogiske
plattformer og milj=F8ene som forvalter disse, bl.a. Divvun og
Giellatekno.
3. Samle oppmerksomhet og st=F8tte for samisk kultur gjennom
digitalisering, publisering og deling p=E5 Internett.
4. Samiske tastaturer b=F8r finnes som standard i mobile dingser;
st=F8tte utvikling og vedlikehold av dette.
DETALJERT PROGRAM:
1. Produsere, vedlikeholde og videreutvikle samiske l=E6remidler,
inkludert Wikipedia p=E5 samisk:
1.1 Lage =E5pne digitale l=E6ringsressurser (OER), der alle som har
kunnskap om samisk kultur og spr=E5k kan bidra med innhold.
Organiseres og kvalitetssjekkes av redakt=F8rer eller
redaksjonskomite. Frivillige bidrag er bra, men det trenges
en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over tid
for =E5 holde ting i gang og for =E5 kunne oppdatere og
videreutvikle l=E6ringsressursene. Det m=E5 alts=E5 etableres
faste midler til en redaksjonskomite over tid.
1.2 St=F8tte til og systematisk utbygging av Wikipedia p=E5 samisk.
( http://se.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mit ). Her trenges
det en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over
tid, og dette er nok det viktigste punktet for =E5 f=E5
Wikipedia p=E5 nordsamisk til =E5 ta av. Tilsvarende for andre
samiske spr=E5k.
1.3 La samiske skoleelever skrive Wikipedia-artikler som en del
av skolearbeidet, og at l=E6rerne retter ogs=E5 i Wikipedia.
1.4 St=F8tte og organisere ulike skrivekonkurranser med
forskjellige "bounties", pengepremier og priser;
gjenoppvekke tidligere prosjekt.
1.5 Organisere betalt skriving i Wikipedia p=E5 nordsamisk f.eks.
gjennom eller i samarbeid med samiske organisasjoner eller
institusjoner; evt. inkludert avtaler om
vedlikehold/oppdateringer.
1.6 Organisere Wikipedia skriveverksteder p=E5 samiske kulturhus
og p=E5 samiske arrangementer der folk kan skrive i Wikipedia
sammen.
2. St=F8tte utvikling og vedlikehold av samisk-spr=E5klig fri
programvare, inkludert korrekturprogramvare, pedagogiske
plattformer og milj=F8ene som forvalter disse, bl.a. Divvun og
Giellatekno:
2.1 Kursing i hvordan bidra til og styre =E5pne dugnadsprosjekter
og FriProg-prosjekter: Kan gj=F8res av frivillige i
FriProg-milj=F8et.
2.2 Ferdigstilling av den nordsamiske utgaven av LibreOffice.
2.3 St=F8tte og vedlikeholde samisk alfabet og stavekontroll i
Libreoffice og annen relevant programvare for skriving,
komposisjon, regning osv.
2.4 F=E5 ferdig og vedlikeholde en hel Linux-distribusjon p=E5
samisk. (Debian og Ubuntu har nordsamisk som et spr=E5kvalg
i installereren, men det er en veldig mangelfull og ikke
oppdatert oversettelse.)
2.5 Oppdatere oversettelsene av KDE og av installasjonssystemet
til Debian.
3. Samle oppmerksomhet og st=F8tte for samisk kultur gjennom
digitalisering, publisering og deling p=E5 Internett:
3.1 St=F8tte og stimulere digitalisering av samisk folkekultur,
slik at den blir synlig og tilgjengelig for alle p=E5 nett.
3.2 Oppmuntre samiske opphavere til =E5 ta i bruk
fribrukslisenser som Creative Commons p=E5 (deler av) sitt
materiale og gj=F8re det tilgjengelig p=E5 nett.
3.3 =D8ke mengden av samisk litteratur, musikk og kultur p=E5 nett,
og lovlig bruk og gjenbruk av disse ressursene.
3.4 Skaffe midler til digitale ressurser for =E5 holde de
s=F8rsamiske og lulesamiske skriftspr=E5kene levende.
4. Samiske tastaturer b=F8r finnes som standard i mobile dingser;
st=F8tte utvikling og vedlikehold av dette:
4.1 iOS har ikke samisk tastatur.
4.2 For Android finnes det et nedlastbart, noe obskurt(*)
tastatur.
4.3 Windows 8 (Phone/RT)?
4.4 Firefox OS: Open Source-operativsystem for smartmobiler
og nettbrett.
(*) Obskurt fordi det ikke er tilpasset mobilplattformen, men
kopiert fra PC-tastaturer, og det er ikke integrert i
Samsung-operativsystemet (ikke p=E5 listen sammen med de
andre tastaturene, men p=E5 en egen liste).
--
UTFORDRINGER OG FORSLAG; SAMISK 2.0
Av Thomas Gramstad, ***@gramstad.no
Bok og bibliotek nr. 3 2013, s. 40-46
http://tinyurl.com/samisk-2-0
Samisk IT-politikk er et interessant omr=E5de: Her finnes det p=E5 den
ene side ting som fungerer veldig bra - s=E5 bra at vi til og med
har et senter for samisk spr=E5kteknologi som er verdensledende
innenfor spr=E5kteknologi: Giellatekno og samarbeidspartneren
Divvun. Og p=E5 den annen side finnes det ting som fungerer s=E5
d=E5rlig at det virker sv=E6rt vanskelig =E5 f=E5 sparket opp i st=E5ende
stilling selv om det har v=E6rt brukt en god del penger: Wikipedia
p=E5 samisk.
Hva er dagens situasjon, hva fungerer og hva fungerer ikke - og
hvorfor? Og hvilke m=E5l kan formuleres for fremtiden?
SENTER FOR SPR=C5KTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN
Trond Trosterud ved Giellatekno[1], Senter for samisk
spr=E5kteknologi, Samisk institutt, Universitetet i Troms=F8
forteller: "Alt vi gjer er open kjeldekode, m.a. ordb=F8ker. Noko av
det mest avanserte som finst av l=E6ringsressursar, finst nettopp
for samisk, det har vi laga, Oahpa.no[2], og det er opent."
Sjur N=F8rsteb=F8 Moshagen ved Divvun[3] sier: "Eg veit det ikkje er
enkelt =E5 sj=E5 skilnad p=E5 Divvun (som gruppe) og Giellatekno fr=E5
utsida, vi gjer mykje det same, og arbeider i lag ved UiT. Men vi
har litt ulike oppg=E5ver og andsvarsomr=E5de. Retteprogramma
(Divvun-programma) krev konstant vedlikehald og jamlege
oppdateringar."
"Vi er i ferd med =E5 f=E5 samisk stavekontroll inn i LibreOffice",
sier Trosterud. "Vi lagar ogs=E5 eit oppsett for at du kan kome med
spr=E5ket ditt (kva det no er) til oss, og vi kan plugge inn som ein
stavekontroll i LibreOffice".
N=E5r en snakker om "samisk" mener en i praksis som oftest
nordsamisk. Men hva med s=F8rsamisk og lulesamisk som skriftspr=E5k?
"Dei er allereie etablert som skriftspr=E5k", forteller Trosterud.
"For s=F8rsamisk har vi laga noko i lag med Aagege p=E5 R=F8ros, for
lulesamisk har vi ikkje vore i stand til =E5 finne folk som vil
arbeide med dette. Det er interesse for resultatet, men ikkje for
=E5 prioritere =E5 lage det."
WIKIPEDIA P=C5 SAMISK
Jeg sp=F8r meg rundt for =E5 finne ut hva som er problemet med
Wikipedia p=E5 samisk.
Trosterud mener at skriving p=E5 samisk i Wikipedia oppleves som
jobb - skriving p=E5 samisk er veldig profesjonalisert - mens
Facebook derimot oppleves som en fritidsaktivitet og dermed har
mye lavere terskel. Dermed var det lett =E5 f=E5 folk til =E5 bidra til
=E5 lage et fungerende nordsamisk grensesnitt for Facebook, mens det
er tungt =E5 f=E5 bidrag til Wikipedia.
Wikipedia-veteranen John Erling Blad utdyper:
"Jeg tror nok det kan v=E6re riktig at skriving p=E5 samisk generelt
oppfattes som profesjonalisert og jobb-preget. Nordsamisk er det
st=F8rste samiske spr=E5ket, de andre er mindre og noen er utd=F8dd.
Rettskrivingen til spr=E5ket ble endret for noen =E5r siden, og det
har gjort at det n=E5 finnes mange som er n=E6r analfabeter i og med
at de ikke kan skrive med den nye rettskrivingen. Det gj=F8r ikke
saken enklere at det finnes noe som lett spydig omtales som
"spr=E5kpolitiet" som setter s=E5 h=F8ye krav til hva som er "akseptert"
at samene selv unng=E5r =E5 skrive p=E5 eget morsm=E5l. Dette kan bety at
samer b=F8r ta tilbake skriftspr=E5ket fra de profesjonaliserte
organisasjonene, men det tror jeg er noe som m=E5 starte hos samene
og ikke p=E5 Wikipedia. Jeg var p=E5 et foredrag her i Berlin hvor
noen snakket om det samme ifm urfolk i Australia. Det kan virke
som om kunnskapsformidling i en muntlig tradisjon forbindes med
urfolkets egen historie, men at skrives historien ned s=E5 er den
ikke lengre deres egen. Det kan muligens forsterke motviljen mot =E5
skrive."
"Ingen samar har til no vore aktive p=E5 nordsamisk Wikipedia", sier
Trosterud. "Den mest aktive (G=E1laniitoluodda) er ein 10 =E5r gammal
finsk skoleelev som bur i Kautokeino." Blad sier: "Brukeren er
ung, men har sv=E6rt god innsikt i hva som fungerer."
Jeg sp=F8r: Hva med =E5 betale kunnskapsrike og skrivef=F8re samer for
artikler til Wikipedia?
"Det har vi pr=F8vd, og det var ingen suksess", svarer Trosterud.
"Dei ville ha omsetjingstariff, og n=E5r den halve millionen vi
hadde f=E5tt fr=E5 Sametinget var slutt, forsvann dei."
Blad initierte et prosjekt i 2009: "Revitalisering av Wikipedia p=E5
nordsamisk"[4]. Han forteller:
"Prosjektet jeg dro igang var tenkt anlagt slik at Wikipedia p=E5
nordsamisk skulle ha enkle konkurranser for =E5 =F8ke interessen og
aktiviteten. Planen var =E5 ha noen enkle verkt=F8y som skulle gj=F8re
det mulig for relativt f=E5 faste skribenter =E5 holde oppsyn med et
stort antall konkurranser, og slik at de kunne sikre at dette var
reelle konkurranser slik at vi unngikk problemer mhp skatt og
lignende."
"I praksis st=F8tte vi p=E5 noen problemer, hvor noen var av
organisatorisk art og noen mer uventede. Etter at s=F8knaden var
sendt og innvilget s=E5 viste det seg at vi fikk problemer med =E5 bli
enige om hvordan drive prosjektet fremover. Dette berodde for en
stor del p=E5 hvordan Wikimedia Norge var organisert og hvordan
fremdrift skulle skje. Etter en del diskusjon fant vi imidlertid
at sjansen for =E5 lykkes var liten. Dette ble Sametinget informert
om, f=F8r sittende styre ble avl=F8st."
"Det nye styret valgte =E5 g=E5 videre med prosjektet etter at de
reformulerte det. Graver en litt i tallene og korrespondansen s=E5
viser det seg at det reformulerte prosjektet har medf=F8rt under
hundre reelle artikler til en kostnad av NOK 175 000. Resten er
botproduserte artikler utenfor det som var definert som
prosjektets m=E5l. De resterende 175 000 av de totalt 350 000 som
ble tildelt er krevd tilbakebetalt av Sametinget."
"Under prosjektet ble det ogs=E5 observert en betydelig uvilje mot
alt som hadde med nordsamisk. Motviljen var s=E5 stor at den tidvis
var et problem, og muligens var ogs=E5 noen mer organisatoriske
problemer i realiteten motvilje mot samisk spr=E5k og kultur."
"Vi m=E5 se p=E5 crowdsourcing som fenomen og hvordan prosjekter slik
som Wikipedia, Store Norske og NRK Ur=F8rt kan finansieres som de
kulturb=E6rerne de er. =C5pen kulturproduksjon koster, selv n=E5r de
involverte har de mest altruistiske motiver. I min fremtidsutopi
ser jeg for meg at skapende mennesker kan velge =E5 bidra med fritt
lisensiert innhold mot en form for statsstipend."
FINNES DET EN "DUGNADSKONSTANT"?
Blad argumenterer for at det finnes en "dugnadskonstant" - dvs. et
tall som angir hvor mange faste frivillige bidragsytere man f=E5r
til prosjekter som Wikipedia som en bestemt andel (br=F8k) av
Internett-befolkningen for det aktuelle spr=E5ket. Dugnadskonstanten
kan variere noe for ulike spr=E5k, men ser ut til =E5 ligge innenfor
samme st=F8rrelsesorden p=E5 tvers av ulike spr=E5k og kulturer.
Blad fortsetter:
"Tilbake til hvorfor vi konkluderte med at prosjektet var for
risikabelt. Hvis en beregner sannsynligheten for at noen
involverer seg i et prosjekt av Wikipedias type, s=E5 vil en finne
at aktive spr=E5k f=E5r en tiln=E6rmet lik utvikling. Over tid
stabiliserer de seg innenfor et noks=E5 veldefinert intervall p=E5 0.2
til 0.5 promille av Internettbefolkningen.[5] Hvis disse tallene
regnes om s=E5 er antallet skribenter p=E5 samisk med f=E6rre eller lik
5 bidrag i st=F8rrelsesorden 1.36 til 3.4. Antall st=F8rre skribenter
er vesentlig f=E6rre. Det er klart at dette vil skape problemer n=E5r
prosjekter er slik formulert at nettsamfunnet m=E5 v=E6re fungerende."
"Jeg mener at skal slike community-prosjekter fungere ovenfor sm=E5
grupper, for eksempel kulturelt betingede grupper, eller spr=E5klig,
eller etnisk, s=E5 m=E5 en kjernegruppe betales for =E5 opprettholde
aktiviteten p=E5 et akseptabelt niv=E5. Det er kort og greit snakk om
=E5 kj=F8pe aktivitet inntil brukerne selv makter =E5 opprettholde
aktiviteten. Erfaring fra andre prosjekter kan indikere at
kulturelle attraktorer har en betydning. Slike ser ut til =E5 v=E6re
sentrert rundt byer i det reelle liv, mens attraktorer p=E5 nettet
kan v=E6re personer og fenomener. Istedenfor at det har oppst=E5tt
diskusjon rundt samisk spr=E5k p=E5 Wikipedia s=E5 har denne diskusjonen
oppst=E5tt p=E5 Facebook. Kanskje var det der de viktige attraktorene
var."
Blad mener alts=E5 at den eneste synlige l=F8sningen for =E5 gjennomf=F8re
viktige dugnadsprosjekter er =E5 lage en form for statlig
finansiering av dem.
Konklusjonen ser ut til =E5 bli f=F8lgende: Det trenges en fast,
betalt redaksjon for Wikipedia p=E5 nordsamisk for =E5 opprettholde
aktivitet over tid - uten en slik i bunnen blir alt annet bare sm=E5
blaff som d=F8r ut. Dette skyldes nok f=F8rst og fremst at antallet
skribenter er et stykke under "kritisk masse", slik det fremg=E5r av
beregningene ift. "dugnadskonstanten". Men det skyldes ogs=E5
endringene i normeringen av det nordsamiske skriftspr=E5ket som har
skapt mye motstand, i tillegg til den allerede p=E5 forh=E5nd
eksisterende "fremmedgj=F8ringen" en del samer har ift. samisk som
skriftspr=E5k. =D8nske om jevn frivillig aktivitet m=E5 komme fra
brukerne selv, men det er veldig vanskelig i dagens spr=E5kpolitiske
situasjon, og derfor er en fast, betalt redaksjon helt n=F8dvendig
idag.
REFERANSER OG KILDER:
[1] Senter for samisk spr=E5kteknologi:
http://giellatekno.uit.no/background/rvik-sem.pdf
http://giellatekno.uit.no/background/index.html
http://giellatekno.uit.no/background/Oahpa_graffleposter4.pdf
http://giellatekno.uit.no
http://dicts.uit.no
https://victorio.uit.no/langtech/trunk/
http://giellatekno.uit.no/ped/index.html
[2] Oahpa: Interaktiv spr=E5kl=E6ring
http://oahpa.no/
[3] Samiske stavekontroller:
http://divvun.no/
[4] Revitalisering av Wikipedia p=E5 nordsamisk
http://no.wikimedia.org/wiki/Revitalisering_av_Wikipedia_p%C3%A5_nordsamisk
[5]=20
http://nettdugnad.origo.no/-/bulletin/show/573838_utviklingstrekk-i-skriben=
tmassen-paa-wikipedia
Se ogs=E5:
A restricted freedom of choice: Linguistic diversity in the
digital landscape
http://septentrio.uit.no/index.php/nordlyd/article/view/2474
Skuvlalinux -- om Skolelinux p=E5 samisk:
http://home.online.no/~sveilund/sami/skolinux.htm
Nordsamisk oppsett av Skolelinux:
http://developer.skolelinux.no/info/samisk/
P=E5l Hivand blog: =C5 ta livet av et spr=E5k
http://www.hivand.no/2008/10/28/a-ta-livet-av-et-sprak/
S=E5 langt samisk digital kulturpolitikk og IT-politikk idag. Men
hva med morgendagens samiske kultur- og IT-politikk?
Kan vi f=E5 til SAMISK 2.0 ?
--
SAMISK 2.0
PROGRAMFORSLAG FOR EN SAMISK DIGITAL KULTURPOLITIKK OG IT-POLITIKK
"Kunnskapen er en gave til alle.
Jo mer man deler, desto mer blir det =E5 dele." -- Ailo Gaup
Overordnet m=E5l:
=C5 styrke de tre samiske spr=E5kene i Norge: nordsamisk, s=F8rsamisk
og lulesamisk, som alle er truet og derfor trenger =E5 st=F8ttes,
ved =E5 bygge ut og vedlikeholde en infrastruktur for samisk
spr=E5kteknologi og nettverk for l=E6ring og deling av samisk
kultur og kunnskap -- en infrastruktur som vil best=E5 av =E5pen
teknologi, fri programvare og kunnskap og kultur som er mest
mulig fribrukslisensiert eller i det fri.
OVERBLIKK:
1. Produsere, vedlikeholde og videreutvikle samiske l=E6remidler,
inkludert Wikipedia p=E5 samisk.
2. St=F8tte utvikling og vedlikehold av samisk-spr=E5klig fri
programvare, inkludert korrekturprogramvare, pedagogiske
plattformer og milj=F8ene som forvalter disse, bl.a. Divvun og
Giellatekno.
3. Samle oppmerksomhet og st=F8tte for samisk kultur gjennom
digitalisering, publisering og deling p=E5 Internett.
4. Samiske tastaturer b=F8r finnes som standard i mobile dingser;
st=F8tte utvikling og vedlikehold av dette.
DETALJERT PROGRAM:
1. Produsere, vedlikeholde og videreutvikle samiske l=E6remidler,
inkludert Wikipedia p=E5 samisk:
1.1 Lage =E5pne digitale l=E6ringsressurser (OER), der alle som har
kunnskap om samisk kultur og spr=E5k kan bidra med innhold.
Organiseres og kvalitetssjekkes av redakt=F8rer eller
redaksjonskomite. Frivillige bidrag er bra, men det trenges
en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over tid
for =E5 holde ting i gang og for =E5 kunne oppdatere og
videreutvikle l=E6ringsressursene. Det m=E5 alts=E5 etableres
faste midler til en redaksjonskomite over tid.
1.2 St=F8tte til og systematisk utbygging av Wikipedia p=E5 samisk.
( http://se.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mit ). Her trenges
det en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over
tid, og dette er nok det viktigste punktet for =E5 f=E5
Wikipedia p=E5 nordsamisk til =E5 ta av. Tilsvarende for andre
samiske spr=E5k.
1.3 La samiske skoleelever skrive Wikipedia-artikler som en del
av skolearbeidet, og at l=E6rerne retter ogs=E5 i Wikipedia.
1.4 St=F8tte og organisere ulike skrivekonkurranser med
forskjellige "bounties", pengepremier og priser;
gjenoppvekke tidligere prosjekt.
1.5 Organisere betalt skriving i Wikipedia p=E5 nordsamisk f.eks.
gjennom eller i samarbeid med samiske organisasjoner eller
institusjoner; evt. inkludert avtaler om
vedlikehold/oppdateringer.
1.6 Organisere Wikipedia skriveverksteder p=E5 samiske kulturhus
og p=E5 samiske arrangementer der folk kan skrive i Wikipedia
sammen.
2. St=F8tte utvikling og vedlikehold av samisk-spr=E5klig fri
programvare, inkludert korrekturprogramvare, pedagogiske
plattformer og milj=F8ene som forvalter disse, bl.a. Divvun og
Giellatekno:
2.1 Kursing i hvordan bidra til og styre =E5pne dugnadsprosjekter
og FriProg-prosjekter: Kan gj=F8res av frivillige i
FriProg-milj=F8et.
2.2 Ferdigstilling av den nordsamiske utgaven av LibreOffice.
2.3 St=F8tte og vedlikeholde samisk alfabet og stavekontroll i
Libreoffice og annen relevant programvare for skriving,
komposisjon, regning osv.
2.4 F=E5 ferdig og vedlikeholde en hel Linux-distribusjon p=E5
samisk. (Debian og Ubuntu har nordsamisk som et spr=E5kvalg
i installereren, men det er en veldig mangelfull og ikke
oppdatert oversettelse.)
2.5 Oppdatere oversettelsene av KDE og av installasjonssystemet
til Debian.
3. Samle oppmerksomhet og st=F8tte for samisk kultur gjennom
digitalisering, publisering og deling p=E5 Internett:
3.1 St=F8tte og stimulere digitalisering av samisk folkekultur,
slik at den blir synlig og tilgjengelig for alle p=E5 nett.
3.2 Oppmuntre samiske opphavere til =E5 ta i bruk
fribrukslisenser som Creative Commons p=E5 (deler av) sitt
materiale og gj=F8re det tilgjengelig p=E5 nett.
3.3 =D8ke mengden av samisk litteratur, musikk og kultur p=E5 nett,
og lovlig bruk og gjenbruk av disse ressursene.
3.4 Skaffe midler til digitale ressurser for =E5 holde de
s=F8rsamiske og lulesamiske skriftspr=E5kene levende.
4. Samiske tastaturer b=F8r finnes som standard i mobile dingser;
st=F8tte utvikling og vedlikehold av dette:
4.1 iOS har ikke samisk tastatur.
4.2 For Android finnes det et nedlastbart, noe obskurt(*)
tastatur.
4.3 Windows 8 (Phone/RT)?
4.4 Firefox OS: Open Source-operativsystem for smartmobiler
og nettbrett.
(*) Obskurt fordi det ikke er tilpasset mobilplattformen, men
kopiert fra PC-tastaturer, og det er ikke integrert i
Samsung-operativsystemet (ikke p=E5 listen sammen med de
andre tastaturene, men p=E5 en egen liste).
--